Tyskland (BGB): Bruker «Pandektist»-systemet med fem bøker. 1 Det er svært abstrakt og er basert på en «generell del» ( Allgemeiner Teil ) som gjelder for alle andre seksjoner. 2
+1
Kina (sivilloven): Selv om den bruker den generelle delen, er den kinesiske loven mer «integrert». Den kombinerte flere tidligere uavhengige lover (som kontraktsretten og erstatningsretten).3 For en tysk advokat føles den kinesiske loven mer moderne, men mindre abstrakt enn BGB.
Tyskland: Anerkjenner privat eierskap av land. 4 Du kan eie jorden under føttene dine for alltid.
Kina: All jord eies av staten eller kollektiver . 5
Forskjellen: I Kina eier enkeltpersoner og selskaper kun «bruksrettigheter til land» (vanligvis 40, 50 eller 70 år). Dette skaper et unikt juridisk lag for «pant» og «overføringer» som tyske advokater anser som forskjellig fra det tyske Eigentum- konseptet (eierskap).
Tyskland: Prinsippet om Treu und Glauben (§ 242 BGB) er en hjørnestein i kontraktsforhold.
Kina: Kina går et skritt videre ved å legge vekt på «grønne prinsipper» og «offentlig orden og god moral». * Forskjellen: 7 kinesiske domstoler har et bredere mandat til å gripe inn i kontrakter dersom de bryter med «økologiske krav» (artikkel 9 i sivilloven) – et konsept som er mye mer eksplisitt «miljøvennlig» enn den tradisjonelle BGB.
Tyskland: Erstatningsretten er primært kompenserende. Strafferstatning er generelt fremmed for BGB. 8
Kina: Den nye sivilloven har innført straffeerstatning for spesifikke områder, særlig immaterielle rettigheter og miljøforurensning . 9
Forskjellen: Et tysk selskap som krenker immaterielle rettigheter i Kina kan bli utsatt for erstatning som langt overstiger det faktiske «tapet» saksøkeren har lidt – en risiko som ikke eksisterer på samme måte under tysk lov.
Tyskland: En underskrift fra en administrerende direktør ( Geschäftsführer ) er vanligvis tilstrekkelig til å binde et selskap.
Kina: Selskapets segl (Chop) er det ultimate symbolet på autoritet.
Forskjellen: I kinesiske rettstvister blir en kontrakt med signatur, men uten segl, ofte bestridt som «uautorisert». 10 tyske klienter må forstå at det «fysiske stempelet» har større vekt enn «personens signatur».
| Trekk | Tysk sivilrett (BGB) | Kinesisk sivilrett |
| Jord | Privat eierskap | Statlig/kollektiv eierskap (kun bruksrettigheter) |
| Skader | Kun kompenserende | Kompenserende + Straffende (i IP/Miljø) |
| Formaliteter | Skriftlig signatur | Offisielt firmastempel (Chop) er obligatorisk |
| Databeskyttelse | GDPR (Høy individuell kontroll) | PIPL (Høyt fokus på statlig/nasjonal sikkerhet) |
| Miljø | Implisitt i diverse lover | "Grønt prinsipp" kodifisert i sivilloven |
Når du presenterer dette for tyske kunder, understrek at selv om strukturen er kjent, er utførelsen lokal.
Idé til netttekst: «Vi snakker BGB, men praktiserer Kina. Firmaet vårt hjelper tyske Mittelstand-selskaper med å oversette forventningene sine til virkeligheten i det kinesiske rettssystemet.»
